Hva er en elektronisk helsejournal (EHR)?
En elektronisk helsejournal (EHR) er en digital oversikt over en pasients helseinformasjon som kan deles sikkert mellom ulike helsepersonell og omsorgsmiljøer. Den samler informasjon fra en pasients behandlingshistorikk i én enkelt journal som autoriserte klinikere kan få tilgang til når de gir behandling. Mens EHR-er brukes på tvers av helsesystemer over hele verden, implementeres de i Storbritannia på tvers av NHS og de desentraliserte helsetjenestene.
Det definerende kjennetegnet ved en elektronisk journal er interoperabilitet. I motsetning til en digital journal som finnes innenfor en enkelt fastlegepraksis eller sykehus, er en elektronisk journal utformet for å følge pasienten på tvers av helsesystemet. Dette gir klinikere i forskjellige organisasjoner tilgang til den samme oppdaterte informasjonen, noe som støtter kontinuitet i behandlingen, reduserer duplisering og forbedrer kommunikasjonen mellom tjenester.
Hva gjør en EHR forskjellig fra andre digitale journaler?
Hovedforskjellen mellom en elektronisk pasientjournal og andre digitale pasientjournaler er interoperabilitet. En elektronisk pasientjournal er bygget for å dele informasjon sikkert på tvers av flere helsepersonell, systemer og omsorgsmiljøer.
En digital journal på praksisnivå forblir vanligvis innenfor organisasjonen som opprettet den. For eksempel kan et fastlegekontor bruke et klinisk system som lagrer konsultasjoner, resepter og pasienthistorikk kun for bruk innenfor den praksisen. En elektronisk journal er utformet for å koble disse journalene på tvers av det bredere helseforløpet, i motsetning til en journal på praksisnivå, som vanligvis oppbevares innenfor organisasjonen som opprettet den.
Dette betyr at en fastlege, sykehuskonsulent, farmasøyt, hjemmesykepleier og andre autoriserte fagfolk involvert i en pasients behandling kan få tilgang til den samme underliggende journalen. Delt tilgang til informasjon bidrar til å redusere gjentatte tester, forhindre feilforskrivninger og støtte mer koordinert behandling mellom tjenester.
Nivået av interoperabilitet varierer på tvers av NHS. Noen organisasjoner kan utveksle informasjon direkte gjennom integrerte systemer, mens andre er avhengige av regionale delingsplattformer eller mer begrensede dataforbindelser mellom leverandører.
Hva inneholder en elektronisk journal?
En elektronisk journal inneholder et bredere sett med informasjon enn en digital journal fra én praksis. Den kombinerer data fra ulike helsemiljøer for å gi et mer komplett bilde av en pasients sykehistorie.
Avhengig av systemene som er koblet til journalen, kan en elektronisk journal inneholde:
- Fastlegejournaler, inkludert konsultasjoner, henvisninger, allergier og resepter
- Utskrivningsbrev fra sykehus og brev fra poliklinikken
- Resultater av diagnostiske testresultater fra laboratorier og bildediagnostiske tjenester
- Vaksinasjons- og screeningshistorikk
- Medisinjournaler fra lokale apotek
- Journaler for psykisk helsevern
- Informasjon om lokalsamfunn og sosial omsorg gjennom integrerte systemer
Informasjonen som er tilgjengelig i en elektronisk journal (EPJ) avhenger av integrasjonsnivået mellom NHS-systemer i en bestemt region. Ufullstendig interoperabilitet mellom leverandører er fortsatt en utfordring på tvers av helsesystemer over hele verden. I NHS bruker for eksempel ikke alle organisasjoner fullt interoperable plattformer, og klinikere kan kanskje bare se utvalgte deler av en pasientjournal, avhengig av lokale ordninger og tilgangstillatelser.
Tilgang til elektroniske pasientjournaler er regulert av personvernlovgivningen og rammeverket for informasjonsstyring som gjelder i hver jurisdiksjon. I Storbritannia inkluderer dette for eksempel databeskyttelsesloven av 2018 og den britiske GDPR, i tillegg til rollebaserte tilgangskontroller som bestemmer hvilken informasjon individuelle helsepersonell kan se.
Hvordan implementeres elektroniske helsejournaler (EPJ-er) i hele NHS?
NHS har gjort implementering av elektroniske helsejournaler til en sentral del av sin digital transformasjonsstrategiDet langsiktige målet er å gi klinikere på tvers av helsevesenet tilgang til en delt, oppdatert oversikt over pasientinformasjon.
Flere nasjonale og regionale programmer støtter dette arbeidet, inkludert:
- Delte omsorgsjournaler (ShCR-er)
Delte omsorgsjournaler er regionale NHS-programmer som kobler sammen informasjon fra fastleger, sykehus, samfunnstjenester, psykisk helsevernpersonell og sosiale omsorgsorganisasjoner til én enkelt journal som autoriserte klinikere som er involvert i en pasients behandling, kan få tilgang til.
Disse systemene er utformet for å forbedre informasjonsdeling mellom organisasjoner som opererer innenfor samme lokale helsesystem. Strukturen og omfanget av delte pasientjournaler varierer mellom regioner, avhengig av systemene og leverandørene som er involvert.
- Integrerte omsorgssystemer (ICS)
Integrerte omsorgssystemer (ICS) er de 36 regionale partnerskapene som er ansvarlige for å koordinere helse- og omsorgstjenester over hele England, som etablert av The Integrated Care Boards (Establishment and Abolition) Order 2026, som trådte i kraft 1. april 2026. Forbedret interoperabilitet mellom helsepersonell er et kjernekrav for ICS-planlegging og digital utvikling.
ICS-er fører tilsyn med mange av de lokale programmene som er utformet for å forbedre datadeling mellom sykehus, fastlegepraksiser, lokalsamfunn og sosiale omsorgstjenester. Større ICS-er har stedsbaserte partnerskap som leverer integrerte tjenester for områder innenfor ICS, for eksempel en by eller bydel, og bringer sammen NHS, lokale råd, frivillighets-, lokalsamfunns- og sosialnæringssektoren og andre lokale organisasjoner, i samarbeid med lokalbefolkningen.
- NHS-appen
Ocuco NHS-appen gir pasienter tilgang til deler av sin egen helseinformasjon, inkludert fastlegejournaler, medisiner, testresultater og avtaledetaljer der disse tjenestene har blitt muliggjort av praksisen deres.
Appen er en del av NHS' tilnærming for å forbedre pasienters tilgang til digitale helsetjenester og øke synligheten av personlig helseinformasjon.
Implementeringen av elektroniske pasientjournaler (EPJ) varierer fortsatt betydelig mellom NHS-foretak og regioner. De fleste fastlegepraksiser bruker digitale kliniske systemer, mens sykehusforetak er på forskjellige stadier av implementeringen av plattformer for elektroniske pasientjournaler (EPR). Ytterligere partnere fortsetter å bli tatt i bruk, og full interoperabilitet på tvers av alle NHS-omsorgsmiljøer er fortsatt en kontinuerlig utviklingsprioritet.